– Aldri for sent å begynne og trene

Det mener Trygve Rådahl (92). To ganger i uken går han løs på treningsapparatene sammen med sine gode treningskamerater i Hjertetrimmen på Family Sports Club.

​

– Jeg har alltid vært aktiv, men takket være Hjertetrimmen har trening virkelig blitt en slags livsstil for meg. Man blir aldri for gammel til å begynne å trene, her tilrettelegger vi treningen etter hvordan form vi er i, sier den spreke Rakkestad-mannen, før han kaster seg ut i sirkeltrening sammen med de andre medlemmene. Rådahl er en av 42 medlemmer i Hjertetrimmen, som har en gjennomsnittsalder på 79 år, dersom vi trekker fra de tre yngste medlemmene.

 

– Hjertetrimmen er virkelig et flott forum. Her trives vi utrolig godt, understreker 92-åringen.

 

– Hans råd virket livsfarlige

Det er takket være Reidar Gundelsby (81) i LHL Rakkestad (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) at så mange av bygdas seniorer er i sving på treningsapparatene en gang i uken. Han fikk øynene opp for viktigheten av fysisk aktivitet og trening etter å ha fått et hjerteinfarkt på begynnelsen av 90-tallet. På det gamle sykehuset i Sarpsborg dannet Gundelsby et viktig bekjentskap.

​

– Der ble jeg kjent med en lege som het Brattbakk, hvis jeg ikke husker helt feil. Det jeg helt sikkert husker er at han hadde fippskjegg, og var veldig interessert i dette med trening rettet mot hjerte- og karsykdommer. Hans råd virket livsfarlige for meg i en tid der man ble frarådet å løfte tyngre enn en colaflaske og kun gå to runder rundt huset hver dag etter et infarkt. Denne legen derimot rådet meg til å trene og være i aktivitet, og det ble som en liten vekker for meg, forteller Gundelsby.

​

Inspirert av lege Brattbakk kom Gundelsby tilbake til Rakkestad hvor han startet opp «Hjertetrimmen».

- Dette er 24 år siden i år, og vi var seks medlemmer. Nå er vi 42 og medlemstallet øker stadig. Vi er nesten alltid fulltallig på hver eneste trening, og det skal ganske høy feber til før noen melder forfall, smiler han.

​

– Han er enestående

– Vi har bare Reidar å takke for at Hjertetrimmen har blitt det er i dag. Han er helt enestående, og holder styringen, understreker Hans Harald Næristorp (63), som var førstemann på plass på Family Sports Club under tirsdagstreningen sammen med sjefen selv. Vanligvis møter alle opp minst en time før treningsstart for å slå an en prat i den svarte skinnsofaen, men denne dagen skilte seg ut. Det var sprintfinale på tv, og de aller fleste prioriterte å se Klæbo sprinte inn til et nytt, norsk OL-gull, før de bega seg ut på glatta i retning det lokale treningssenteret. En halv time før trening var samtlige på plass.

​

– Vi møtes vanligvis minst en time før treningen starter. Da tar vi oss noen kopper med kaffe og løser utrolig mange verdensproblemer, smiler Gundelsby, og innrømmer at «han Trump`en» har fått gjennomgå opp til flere ganger.

– Men vi har en regel. Det er ikke lov til å prate om sykdom, understreker han, men legger til at dersom noen har behov for en ekstra samtale om helse, så er både han selv og treneren deres, fysioterapeut Jannicke Hasle-Finstad, tilgjengelige.

​

Det sosiale er med andre ord vel så viktig som trening, og to ganger årlig møtes de til samlinger utenfor treningsarenaen.

​

– I juli spiser vi rømmegrøt, hvor vi synger og prater tull, også har vi et veldig enkelt julebord på dagtid i begynnelsen av desember, som vi kaller ribbetrim. Det er veldig trivelig, smiler han.

​

– Kunne ikke hatt det bedre

Hjertetrimmen startet i sin tid opp i den gamle gymsalen på ungdomsskolen. Da Gundelsby og de andre fikk beskjed om at det ikke lenger var plass i gymsalen, fryktet de at det ville bli kroken på døra for tilbudet.

​

– Da var vi helt sikre på at det ikke ville fortsette, men så kom vi til å tenke på Family Sports Club. Vi var veldig skeptiske i begynnelsen. Vi så for oss topptrente mennesker, som gikk rundt og flekset muskler, men slik var det absolutt ikke. Vi har vært her i fem år nå, og er veldig fornøyd. Det kunne ikke blitt bedre, understreker Gundelsby.

Også Arne Gjulem ved Family Sports Club er glad for å ha Hjertetrimmen blant sine medlemmer.

​

– Hjertetrimmen er kjempeviktige for oss. De beviser at det er stor bredde blant medlemmene våre, og ikke minst er de viktige med tanke på helseaspektet, sier Gjulem.

​

Hjertetrimmen er den største gruppen på det lokale treningssenteret.

– Visjonen vår er å få folk på beina, både for sine egen del og også for de pårørende. Vi har vært vitne til flere som virkelig har hatt stort utbytte av treningen, og det er fryktelig moro. En ting som er sikkert, er at vi har en veldig motivert gjeng. Her er det ingen som slutter uten en naturlig avgang, sier Gundelsby.

Hjertetrimmen blir finansiert først og fremst av statsmidler og takket være sponsor Marker Sparebank.

– Vi sitter spente og følger med hver gang statsbudsjettet blir lagt fram, og per i dag dekker staten 70 prosent av utgiftene våre. Marker Sparebank er en trofast sponsor, og vi er veldig takknemlige for all støtten vi får av dem. Tidligere har vi også fått Folkehelsemidler, men det får vi ikke lenger. Men vi klarer oss. Det viktigste for oss er at det er en lav egenandel, slik at tilbudet er tilgjengelig for alle uavhengig av økonomi, understreker Gundelsby.

 

​

– Flere hensyn å ta

Hjertetrimmen har virkelig trykket Halse-Finstad til sitt bryst, og beundringen er gjensidig. Fysioterapeuten beskriver Hjertetrimmen som kanskje den aller viktigste årsaken til at hun fortsatte å jobbe i Rakkestad.

 

– Det er en kjempefin gjeng, og jeg har blitt veldig glad i Hjertetrimmen. Når man jobber på et treningssenteret så ser man hvor mange som begynner i januar og faller fra underveis, men i Hjertetrimmen er det like stabilt gjennom hele året. I tillegg får vi stadig flere henvendelser, som fører til at vi må dele oss opp i tre treningsøkter, så da blir det to økter på tirsdagen og en på fredag. Det er veldig positivt, smiler hun.

Hasle-Finstad forteller at hun utfordrer seniorene med en del intervalltrening.

​

– Jeg deler gjerne opp gruppene slik at den ene halvdelen har styrketrening, mens den andre halvdelen trener kondisjon. Jeg har i det siste innført flere styrkeøvelser i salen, som bidrar til bedre balanse samtidig som de bygger opp de større muskelgruppene. Hjertetrimmerne var ganske slitne og støle i starten, men nå synes de det er helt topp. Det er i hvert fall det de sier til meg, smiler hun.

​

Gundelsby kan skrive under på at det var mange støle kropper de første dagene etter Hasle-Finstads nye treningsregime.

​

– Hun hjalp oss med å oppdage muskler vi ikke visste at vi hadde. Selv om vi trener samlet, legger hun treningen til rette for hver enkelt, forteller han.

​

I tillegg til medlemmer som er hjerte- og lungesyke, har Hjertetrimmen fått flere medlemmer med kols.

​

– Medlemmene er ganske forskjellige og det er flere hensyn å ta, men ofte handler det kun om at de justerer aktivitetsnivået etter hva de selv orker, understreker hun, og legger til at Hjertetrimmen er en flott arena både for den psykiske og fysiske helsen.

​

– Det er utrolig sosialt og de møter jo opp flere timer i forkant av treningen, og sitter gjerne igjen et par timer etter

​

– Heldigvis har vi gått vekk fra gammel lærdom

Kommunelege Oddvar Ekeberg berømmer Hjertetrimmen, som han mener treffer en viktig gruppe på en svært god måte og får mange til å bryte noen viktige barrierer i en sårbar fase.

​

Fysisk aktivitet etter et hjerteinfarkt er med andre ord viktig. Hjertet skal trenes opp igjen, og da kan det være nødvendig å presse kroppen. Ekeberg forklarer viktigheten av etterbehandling og trening.

​

– Hensikten med etterbehandlingen, eller rehabiliteringen, er å fremme tilhelingen av hjertet og ikke minst, hindre ett nytt hjerteattakk. Hjerterehabiliteringen starter vanligvis allerede under sykehusoppholdet, dog avhengig av alvorlighetsgraden, og fortsetter i både uker og måneder etter hjemkomst. For mange blir dette en livsstilsendring med regelmessig varig trening, som en naturlig del av hverdagen. Hjerterehabilitering er en trygg og effektiv måte å overvinne noen av de fysiske komplikasjonene som er forbundet med noen hjertesykdommer, samt at det begrenser risikoen for utvikling av mer hjerteproblemer. Det øker også muligheten og evnen til å komme tilbake til aktivt sosialt liv og yrke, samt bedre den psykiske velvære, sier han, og forteller at man heldigvis har gått vekk fra gammel lærdom om at hjertepasienter ikke skal være ute i under 10 minusgrader og forbud mot blant annet snømåking.

​

– Det vil kun være helt spesielle og svært få hjertetilstander hvor trening ikke har samme effekt, men som hovedsak gjelder også her at trening på tilpasset nivå med pen oppstart er av det gode, sier han.